Stor Guide om Hopperkne (Jumpers Knee)

Har du smerter på undersiden av kneskålen? Hopperkne, også kalt, jumpers knee rammer hele 14 prosent av idrettsutøvere (1). I denne guiden om hopperkne går vi gjennom årsaker, symptomer, effektiv behandling og riktig opptrening.

– Kjær knediagnose har mange navn

Selv om hopperkne og jumpers knee er blant de mest brukte navnene på denne diagnosen, så finnes det også flere navn på tilstanden. Disse inkluderer:

• Patellar tendinitt (senebetennelse i patellasenen)

• Patellar tendinopati (seneproblematikk i patellasenen)

• Patellar tendinose (seneskade i patellasenen)

• Quadriceps tendinopati (delaktig i hopperkne, men ikke primærårsaken)

Mange av disse navnene er mer beskrivende for denne knediagnosen. Tendinitt indikerer senebetennelse. Tendinopati er ensbetydende med seneproblematikk. Tendinose betyr seneskade. Patellar refererer til senen under kneskålen – som også fester videre ned mot indre skinnebeinet (tibia). Studier har konkludert med at patellar tendinose nok er det riktigste navnet på tilstanden, da det primært sett er en seneskade og ikke en betennelse (3).

– Kort fortalt om hopperkne

En diagnose som gir smerter på framsiden av kneet, og da hovedsakelig på nedsiden av kneskålen. Tilstanden skyldes en overbelastning av musklene og senene som er ansvarlig for å strekke ut kneet. Knestrekkerne består av fire muskler og kalles for quadriceps. Idretter med eksplosive og plutselige bevegelser, slik som volleyball, håndball og basketball, er hyppigere rammet av hopperkne. Fordi det er en seneskade må man estimere lengre tid med behandling og opptrening. Tilstanden skiller seg fra patellofemoralt smertesyndrom / runners knee ved at smertene ligger primært sett under framsiden av kneskålen – og ikke like mye i quadriceps.

Systemiske oversiktsstudier har bevist at trykkbølgebehandling har godt dokumentert effekt mot seneskader og bløtvevsskader i knærne (2). En kombinasjon med spesifikke øvelser og eksentrisk trening er foretrukket for best resultater – tilpasset den individuelles presentasjon.

– Høy Faglig Kompetanse innen Utredning og Behandling av Kneskader og Knesmerter

Det er viktig med en moderne tilnærming med riktig utstyr for å få optimale resultater ved behandling av kneskader. Ved våre klinikker (Vondtklinikkene) innehar vi toppmoderne behandlingsutstyr av høyeste kvalitet – inkludert trykkbølgemaskin og laserapparat.

Våre offentlige autoriserte klinikere (les mer om våre behandlere her) har også sertifisering innen Fifa Football Medical Network – som er et omfattende sertifikat som består av hele 42 kurs innen utredning, rehabilitering, diagnostisering og behandling av idrettsskader. Med primærfokus på skader innen fotball. Et av våre nøkkelmål er å alltid tilby den beste faglige kvaliteten og være i eliten i utredning og behandling av kneproblematikk (og andre idrettsskader).

Dersom det er medisinsk indisert innehar vi også offentlig henvisningsrett til bildediagnostisk utredning (slik som MR undersøkelse). Stort sett er ikke slike bildediagnostiske undersøkelser nødvendige for å stille diagnosen, men i tilfeller med traume og skademekanismer, så kan det være aktuelt.

TIPS: På slutten av guiden viser vi deg en treningsvideo med gode øvelser mot patellar tendinopati (hopperkne).

I denne artikkelen vil du lære mer om:

• 1. Anatomien bak Hopperkne

+ Slik Skades Patellasenen (patofysiologien bak skademekanismen)

• 2. Symptomer på Jumpers Knee

+ De Vanligste Symptomene

+ De Fire Gradene av Patellar Tendinopati

• 3. Risikofaktorer for å Utvikle Patellar Tendinose

+ Hvem får Hopperkne?

• 4. Klinisk Undersøkelse av Hopperkne

• 5. Behandling av Jumpers Knee

• 6. Forebygging av Hopperkne

• 7. Øvelser og Trening mot Hopperkne (inkludert VIDEO)

1. Anatomien og Patofysiologien bak Hopperkne (patellar tendinose)

• Mikrorifter i Quadriceps og Patellasenen

• Nedre del av Kneskålen, i festet til patellasenen, er hyppigst rammet

• Skadevev kan Bygge seg opp Gradvis

• For mye Skadevev kan Føre til Avrivninger

Jumpers knee skyldes feilbelastning på knestrekker-mekanismen i kneet (quadriceps og patellasenen). Dette er gjerne forårsaket av repetitiv biomekanisk belastning fra bevegelser slik som hopping, landing, rask akselerering, brå bremsing og plutselige retningsforandringer. Mikrorifter i quadriceps eller patellasenen oppstår vanligvis gradvis over tid, men kan også oppstå akutt ved større overbelastninger.

Den anatomiske delen som oftest er rammet er det øvre festet til patellasenen – inn mot nedre del av kneskålen. For å forstå skademekanismen kan det være lettere å danne seg et bilde av skadevevet i patellasenen som oppstår med gradvis overbelastning. I illustrasjonen nedenfor kan du se hvordan skadevev og arrvev har redusert funksjonalitet og belastningsevne.

– En Illustrasjon av Skadevev

Bildekilde: Eidsvoll Sundet Kiropraktorsenter

Etterhvert som det danner seg mer og mer skadevev vil man også gradvis kunne oppleve en økning i smerter, samt redusert belastningsevne. Trykkbølgebehandling og laserterapi er to av behandlingsmetodene som har dokumentert effekt mot patellar tendinose (2).

Eksperter mener at tilstanden bør kalles patellar tendinose – ikke tendinitt. Da studier har vist at diagnosen er forårsaket av seneskade – og ikke primært av betennelse som man trodde tidligere (3).

2. Symptomer og Kliniske Tegn ved Hopperkne

• A: De Vanligste Symptomene ved Hopperkne
• B: De Fire Gradene av Patellar Tendinose

Her kikker vi nærmere på symptomer og kliniske tegn assosiert med hopperkne (jumpers knee). Her går vi først gjennom de vanligste symptomene på hopprekne – før vi deretter går gjennom graderingen av jumpers knee.

A) De Vanligste Symptomene ved Hopperkne

• Smerter foran på kneet – oftest under kneskålen.

• Smerter ved palpasjon av patellasenen.

• Kan være vondt å hoppe, løpe eller gå.

• Trykkømhet på nedre del av kneskålen.

• Episodisk væskeansamling (ødem).

I tillegg til dette kan man, på generelt grunnlag ved knesmerter, oppleve en økning i anspentheten i leggene – og hoftesmerter. Ofte grunnet mild til moderat halting.

B) De Fire Gradene av Hopperkne (Patellar Tendinose)

Vi deler inn hopperkne i fire grader – fra den minst alvorlige (grad 1) til den mest alvorlige (grad 4). Det er alltid viktig å ta smerter på alvor. Hvis du er plaget med gjentagende eller langvarige knesmerter råder vi deg til å oppsøke en klinisk vurdering. Her er de fire graderingene av av patellar tendinose:

• Grad 1: Smerter kun etter aktivitet. Kun mild funksjonell påvirkning.

• Grad 2: Smerter underveis og etter aktivitet. Moderate funksjonelle påvirkninger.

• Grad 3: Vedvarende smerter underveis og etter aktivitet. Betydelige funksjonelle påvirkninger.

• Grad 4: Fullstendig avrivning av senen som krever kirurgi.

Reagerte du også på ‘hoppet’ fra grad 3 til grad 4? Ja, vi har vært innom det, men betydelige mengder skadevev vil altså kunne gjøre patellasenen gradvis svakere og svakere – med tilhørende redusert belastningskapasitet. Til slutt kan den altså ryke av hvis den negative utviklingen ikke blir tatt tak i.

3. Risikofaktorer for å få Hopperkne

• Anspente Muskler i Leggene, Quadriceps og Hamstrings.

• Høy BMI (Overvekt).

• Idrett.

• Kjønn – Menn får det hyppigere enn kvinner.

• Plattfothet (Pes planus).

• Redusert Ankelbevegelighet (Primært dorsifleksjon).

• Større Beinlengdeforskjell.

• Svake Sete- og hoftemuskler.

• Økt Q-Vinkel i Knærne.

Klinisk sett ser man gjerne at skaden har oppstått grunnet en kombinasjon av de forskjellige faktorene ovenfor. Det er essensielt å nevne at det alltid er en overbelastningsmekanisme, hvor oppbygningen av skadevev overskrider reparasjonsprosessen, som er hovedårsaken.

– Hvem får Hopperkne?

Alle som overbelaster patellasenen kan få hopperkne. Dòg er det vanligst at det er menn i alderen 15-40 år som er hyppigst rammet av diagnosen. Personer som kan krysse av på flere av risikofaktorene i paragrafen ovenfor er også mer utsatte for denne knediagnosen.

4. Klinisk Diagnostisering av Hopperkne

• Funksjonelle Undersøkelser

• Bildediagnostisk utredning (dersom det er medisinsk indisert)

Ved undersøkelse og utredning av knediagnoser – slik som hopperkne – så er den kliniske undersøkelsen essensiell. Våre klinikere er anerkjent for høy kompetanse innen utredning og behandling av knesmerter, da vi også jobber mye med idrettsutøvere. For en trent kliniker er symptomatikken og de funksjonelle undersøkelsene normalt sett nok til å stille diagnosen Jumpers knee.

Hvis det er medisinsk indisert, for eksempel ved mistanke om avrivning, kan det være aktuelt med bildediagnostisk utredning. Våre moderne klinikere har henvisningsrett til billeddiagnostisk undersøkelse (MR er det mest aktuelle ved kneskader). Vi henviser kun til de nøytrale og store kjedene med legespesialister i radiologi bak roret. Hvis en kliniker prøver å «henvise» deg til en «kamerat med røntgenapparat» (ref: TV2 Hjelper Deg) bør du styre langt unna. Hos oss møter du kun gjennomprofesjonelle og offentlig autoriserte terapeuter.

Vi jobber aktivt innen utredning og behandling av knesmerter. Våre klinikere jobber også direkte inn mot idrettslag, inkludert håndball-lag, som ofte er rammet av hopperkne.

5. Behandling av Jumpers Knee

• Dypvevsmassasje

• Idrettsakupunktur mot Stramme Legger og Lår

• Grastonbehandling (IASTM)

• Instruering i Spesifikke Hjemmeøvelser (Tøying og Styrking)

• Laserterapi

• Trykkbølgebehandling

Det er en vel dokumentert sak at senetilheling tar lenger tid enn andre typer av bløtvev (4). Studier gjort mot andre typer av seneskader, inkludert plantar fascitt under foten, har konkludert med at man må forvente et minimum 6 uker langt behandlingsoppsett (5). Det er viktig å være realistisk når man tar tak i noe så fysisk hemmende som seneskader i kneet. Gjennomsnittlig antall behandlinger i behandlingsoppsettet av seneskader ligger derfor gjerne på cirka 6 til 12 behandlinger. Dette er da i kombinasjon med tilpassede hjemmeøvelser – hvor man tilsikter en gradvis progresjon.

Meta-analyser har vist at trykkbølgebehandling har godt dokumentert effekt mot muskel og seneproblematikk i knærne, inkludert Jumpers Knee (2). Våre klinikere innehar betydelig fagkompetanse innen bruk av trykkbølgebehandling, og våre klinikker innehar toppmoderne og effektive trykkbølgeapparater.

Som nevnt tidligere er også stramme og forkortede muskler i leggene, samt lårene, en potensielt medvirkende faktor til knesmerter. Mot disse områdene bruker vi gjerne en kombinasjon av triggerpunktbehandling og intramuskulær akupunktur (nålebehandling). Det foreligger også god forskning på at laserterapi kan være en god behandlingsmetode i behandlingen av hopperkne, samt andre idrettsskader (6).

– Moderne Behandling mot Seneskader

For mest mulig effektiv behandling av seneproblematikk, så er det viktig med en helhetlig tilnærming. Her ser våre terapeuter blant annet aktivt etter årsakene til at du ble rammet av hopperkne. Ved å adressere disse feilfunksjonene vil man også kunne sørge for redusert risiko for gjentagende problematikk og at skaden oppstår igjen senere.

Når vi setter opp behandlingsoppsett, med tilhørende øvelser, er disse in den enkelte pasient og funn fra den kliniske førstegangsundersøkelsen. Behandlingsteknikker som vi benytter mot hopperkne inkluderer gjerne en kombinasjon av:

• Fysikalsk Behandling

• Idrettsakupunktur

• Moderne Kiropraktorbehandling

• Muskulære Teknikker og Massasje

• Laserterapi

• Tilpasset Treningsprogram

• Trykkbølgebehandling

6. Egentiltak, Øvelser og Trening mot Hopperkne

Mange ønsker også aktive tiltak som de kan bruke hjemme. Ved knesmerter anbefaler vi gjerne spesialdesignede knekompresjonsstøtter (se et eksempel her – lenken åpner i nytt vindu) – rett og slett for å tilføre økt sirkulasjon mot det skadde området, og på den måten tilføre næringsstoffer til skadetilhelingen. For ekstra bearbeiding inn mot musklene i legg og lår, så kan også massasjeballer være en god idè.

Ethvert behandlingsopplegg bør supplementeres med tilpassede øvelser. Ved trening mot hopperkne vil vi gjerne gå aktivt inn for å aktivere og styrke hoftemusklene, samtidig som man jobber med å tøye stramme leggmuskler og hamstrings. Eksentrisk trening har også dokumentert effekt mot jumpers knee – så vi viser også fram den øvelsen nedenfor. Vi har en Youtube-kanal hvor vi gledelig viser fram øvelser som kan være fordelaktige for deg. Her viser vår egen kiropraktor Alexander Andorff, som er både allmennkiropraktor og idrettskiropraktor, fram noen treningsøvelser som kan være fordelaktige for deg med hopperkne og knesmerter.

VIDEO: Knestyrkeøvelser med Strikk (Minibånd)

VIDEO: Eksentrisk Trening av Hopperkne (Jumpers Knee)

Bli med i familien og abonner gratis på vår Youtube-kanal (klikk her – lenken åpner i nytt vindu).

På kanalen vår finner du en rekke gratis helseressurser og treningsprogrammer tilpasset for dine smertediagnoser.

Har du noen spørsmål? Eller vil du bestille en time hos oss?

Kontakt oss gjerne via en av våre kontaktmuligheter eller på vår Facebook-side hvis du har noen spørsmål. For timebestilling har vi døgnåpen online timebestilling – slik at du kan finne konsultasjonstiden som passer best for seg selv. Du kan også gjerne ringe oss innenfor klinikkens åpningstider. Vi ser fram imot til å høre fra deg.

Vi gleder oss til å hjelpe deg tilbake tli en hverdag uten knesmerter.

Trykk her eller på bildet nedenfor for å gå til Lambertseter Kiropraktorsenter & Fysioterapi sin online timebestilling.

(klikk på bildet ovenfor for å se ledige timer)

Med de beste ønsker om god helse videre,

Det tverrfaglige teamet på Lambertseter Kiropraktorsenter og Fysioterapi

Kilder og Forskning:

1. King et al, 2019. Quadriceps tendinopathy: a review-part 1: epidemiology and diagnosis. Ann Transl Med . 2019 Feb;7(4):71.
2. Liao et al, 2018. Efficacy of extracorporeal shock wave therapy for knee tendinopathies and other soft tissue disorders: a meta-analysis of randomized controlled trials. BMC Musculoskelet Disord. 2018; 19: 278.
3. Khan et al, 2002. Time to abandon the «tendinitis» myth. British Medical Journal . 2002 Mar 16;324(7338):626-7.
4. Wu et al, 2017. Tendon injuries Basic science and new repair proposals. EFORT Open Rev. 2017 Jul; 2(7): 332–342.
5. Buchanan et al, 2020. Statpearls, PubMed.
6. Morimoto et al, 2013. Low level laser therapy for sports injuries. Laser Ther . 2013;22(1):17-20.