Patellofemoralt Smertesyndrom (Vondt foran på kneet)

Har du vondt foran på kneet? Det kan være patellofemoralt smertesyndrom – populært kalt runners knee eller løperkne. En diagnose som kan gi knesmerter og redusert knefunksjon. I denne artikkelen vil du lære mer om symptomer, årsaker, gode øvelser og riktig behandling for løperkne.

– Ikke det samme som Jumpers Knee (Hopperkne)

Det kan være lett å gå seg vill i navnene på de diverse knediagnosene. Forskjellen på patellofemoralt smertesyndrom og hopperkne er at smertene på førstnevnte ofte er lokalisert i fremre del av kneet – og tidvis også bak selve kneskålen. Vi ser også gjerne en tydelig involvering av quadricepsmuskulaturen og tilhørende senefester ned mot kneskålen. I motsetning er smerter grunnet hopperkne gjerne lokalisert til undersiden av kneskålen, og har ofte en tydelig trykkømhet i patellasenen i dette området.

I artikkelen vil vi hoppe noe fram og tilbake i bruk av navnene på tilstanden, og variere mellom runners knee (løperkne) og patellofemoralt smertesyndrom. Men det er greit å notere seg at vi da altså snakker om den samme tilstanden. Et annet mindre brukt navn er retropatellart knesmertesyndrom. Men som du kanskje har forstått allerede ligger mye av løsningen i å, blant annet, få bedret senehelsen i quadriceps.

TIPS: På slutten av guiden viser vi deg en treningsvideo med gode øvelser mot patellofemoralt smertesyndrom (løperkne).

– Kort fortalt om løperkne (patellofemoralt smertesyndrom)

Patellofemoralt smertesyndrom er en av de aller vanligste årsakene til smerter foran på kneet. Normalt sett vil pasienten presentere med diffuse smerter foran i kneet, da primært sett gjerne i og rundt kneskålen. Knesmertene forverres typisk sett ved kompresjon mot et bøyd kne, slik som ved løping, gå oppoverbakke og knebøy (squats med vektstang).

Meta-analyser har vist at trykkbølgebehandling har godt dokumentert virkning mot sene- og muskelskader i knærne (1). Behandlingen supplementeres med spesifikke øvelser tilpasset hver enkelt pasient. Andre behandlingsmetoder som gjerne benyttes mot knesmerter er muskelbehandling og idrettsakupunktur mot stramme legger og lår, samt terapeutisk laser. Våre klinikker innehar toppmoderne trykkbølgeapparat, samt laserapparat.

– Høy Faglig Kompetanse innen Utredning og Behandling av Kneskader og Knesmerter

Knesmerter må man ta på alvor. Derfor har våre klinikere en moderne tilnærming til utredning og behandling. Våre offentlige autoriserte klinikere (les mer om våre behandlere her) har også sertifisering innen Fifa Football Medical Network – som er et omfattende sertifikat som består av hele 42 kurs innen utredning, rehabilitering, diagnostisering og behandling av idrettsskader. Seritifiseringen har et primærfokus på skader innen fotball.

Et av våre nøkkelmål er å alltid tilby den beste faglige kvaliteten og være i eliten i utredning og behandling av kneproblematikk (og andre idrettsskader).

Ved traume kan det være medisinsk indisert med billeddiagnostisk utredning. Våre klinikere innehar henvisningsrett til MR, røntgen og CT undersøkelse dersom dette er nødvendig.

I denne artikkelen vil du lære mer om:

• 1. Årsaker til Løperkne

+ Slik får man patellofemoralt smertesyndrom

+ Hvem rammes av løperkne?

• 2. Symptomer på Runners Knee

+ De vanligste symptomene

+ «Sirkeltegnet»

• 3. Klinisk Undersøkelse av Løperkne

• 4. Behandling av Løperkne

• 5. Øvelser og Trening mot Patellofemoralt Smertesyndrom (inkludert VIDEO)

+ Tips til Egentiltak

+ Treningsprogram (med video)

1. Årsaker til Løperkne

• Feilbelastning over tid

• Muskulær ubalanse og skadevev gir dårlig kneskålfunksjon

• Plutselig Overbelastning (Traume)

• Quadricepsmuskulaturen og Senefestet

Navnet patellofemoralt smertesyndrom indikerer at vi har en redusert funksjon i samarbeidet mellom patella (kneskålen) og femur (lårbeinet). Nærmere bestemt mellom en valseformet leddflate på nedre del av lårbeinet som kalles trochlea femoris – denne danner altså en leddforbindelse med kneskålen (se figur 1). I direkte overlapping ser vi også quadriceps-muskulaturen (fremre lårmuskel).

Figur 1: Denne viser skinnebeinet (tibia), kneskålen (patella), femur (lårbeinet) og leddforbindelsen mellom lårbein og kneskål (trochlea).

– Quadricepsmuskulaturen er en nøkkelfaktor

Foran på låret finner vi quadricepsmuskulaturen. Denne er delt inn i fire deler:

1. Rectus femoris (den store hovedmuskelen på framsiden av låret)

2. Vastus lateralis (muskeldelen på utsiden)

3. Vastus medialis (muskeldelen på innsiden)

4. Vastus intermedius (ligger bak rectus femoris)

I en klinisk setting med løperkne vil vi ofte oppdage flere tegn på quadricepsinvolvering. Dette kan inkludere:

• Trykkømhet på oversiden av kneskålen mot quadriceps-senefestene.

• Rectus femoris og vastus lateralis er de to som hyppigst er smertesensitive og overaktive.

• Vastus medialis er ofte underaktiv, og i mer langvarige tilfeller med knesmerter vil man ofte oppdage et ‘søkk’ på innsiden av nedre låret – som kan indikere atrofi eller muskelsvinn i denne spesifikke muskelen.

Feilbelastning på quadriceps er karakteristisk sett forårsaket av repetitiv belastning og bevegelser slik som ved løping, rask akselerering og plutselige stopp. Veldig ofte vil pasienten melde om en plutselig økning i treningsmengden – uten at man kanskje har tatt nok hensyn til gradvis progresjon.

– Oppbygning av skadevev og følgeplager

Etterhvert som tilstanden utvikler seg vil dette kunne gi smerter i quadriceps-senefestet ned mot kneskålen, og kan bidra til smerter i området. Det vil også kunne føre til en ny type av belastning, hvor løperen nå legge enda mer ansvar på quadriceps, framfor å bruke hofter, legger og føttene på en ordentlig måte. Resultatet vil kunne føre til skade på quadriceps, men også følgeplager i for eksempel plantar fascia under føttene (plantar fascitt), hoftesmerter (trokantertendinitt), piriformis syndrom (nerveavklemming i setet) og ryggsmerter.

Hvis en muskel eller sene har svekket reparasjonsevne, eller ikke får nok restitusjon i mellom øktene, så vil det kunne danne seg skadevev i muskelbuken eller senefestet. Økt konsentrasjon av skadevev gir grunnlag for dårligere funksjon, redusert evne til tilheling og økt forekomst av smerte. I dette tilfellet vil dette altså kunne gi økte smerter i oversiden av kneskålen, som i visse tilfeller også kjennes ut som at de går inn og bak i kneskålen.

– En Illustrasjon av Skadevev

Bildekilde: Eidsvoll Sundet Kiropraktorsenter

Heldigvis går det an å bryte ned skadevev og stimulere reparasjon i området. Varigheten av plagene, samt hvilken grad av skadevev, vil kunne påvirke hvor lang tid et behandlingsopplegg tar. Trykkbølgebehandling og laserterapi er to av behandlingsmetodene som har dokumentert effekt mot seneskader i knærne (1). Intramuskulær akupunktur (også kjent som tørrnåling) og dypvevsteknikker er andre behandlingsmetoder vi gjerne bruker. I tillegg til dette instruerer vi i spesifikke hjemmeøvelser og treningsprogrammer.

I tillegg til å behandle det smertegivende skadevevet, så er det også viktig at man bearbeider de medvirkende årsakene (for eksempel underaktivitet i vastus medialis eller hypertonisitet i iliotibialbåndet). Våre klinikere hjelper deg hele veien på veien til bedre knehelse.

Det er gjerne flere faktorer som spiller inn ved løperkne. Våre klinikere har høy kompetanse innen utredning og behandling – og vil dermed kunne hjelpe deg med å kartlegge og bearbeide disse.

Hvem rammes av løperkne?

Denne typen av knesmerter er en av de vanligste kliniske presentasjonene. Hos idrettsutøvere estimerer man at det står bak 25% til 40% av alle knepasient-kasustikker som presenterer for utredning og behandling. Kvinner er betydelig oftere rammet enn menn, og man ser en ratio på to til en (altså at det forekommer dobbelt så ofte hos kvinner). I forhold til alder så forekommer det hyppigst i alderen 20-40 år. Yngre kvinner som driver med løping, sykling, basketball og friidrett har høyere risiko for å utvikle denne knesmertetilstanden.

2. Symptomer og Kliniske Tegn på Løperkne

• A: De Vanligste Symptomene ved Hopperkne
• B: Sirkeltegnet

Her ser vi nærmere på symptomer og kliniske tegn man ofte ser ved patellofemoralt smertesyndrom (løperkne). Det første vi starter med er de vanligste symptomene på Runners knee.

A) De Vanligste Symptomene ved Runners Knee

• Smerter ovenfor, i og rundt kneskålen ved belastning.

• Smerter ved aktivitet.

• Kan være smerter etter at man har sittet stille med beina bøyd.

• Trykkømhet ved berøring av quadriceps og deler av kneskålen.

• Vondt å gå opp og ned trapper.

• Sitte på knærne kan gi smerter (for eksempel ved hagearbeid).

• Løping og sykling gjør gjerne vondt.

Felles for flere av symptomene ved runners knee er at de forekommer når man legger belastning på knestrekker-mekanismen i kneet (altså som vi snakket om tidligere – quadriceps). Det er nettopp derfor vi har veldig mye fokus på denne delen av muskulaturen og senefestene i vårt behandlingsfokus.

B) Sirkeltegnet

Ved runners knee kan det være vanskelig for pasienten å beskrive nøyaktig hvor smertene er. Veldig ofte vil personer rammet av løperkne plassere hendene over fremre del av kneet og vise en slags sirkel rundt selve kneskålen – kalt «sirkeltegnet». Som nevnt blir ofte smertene beskrevet som verkende – med tidvis skarpere innslag. Pasienten kan også beskrive episoder hvor «kneet gir etter». Her er det viktig å merke seg at dette normalt sett ikke innebærer instabilitet, men heller en midlertidig betydelig feilfunksjon i quadriceps.

3. Klinisk Undersøkelse av Løperkne

• Funksjonell Undersøkelse av Knærne

• Bildediagnostisk Utredning (hvis medisinsk indisert)

Ved en førstegangskonsultasjon hos oss vil være klinikere først starte med en historietagning etterfulgt av en funksjonell undersøkelse av muskler, sener og leddfunksjon i knærne dine. Dette vil gi terapeuten nyttig informasjon for å kartlegge årsaken til knesmertene dine, samt hvordan man best kan behandle det. Som indikert av navnet er runners knee vanlig blant både mosjonister og idrettsutøvere. Ved våre klinikker jobber vi aktivt med idrettsutøvere både innen utredning og funksjonell behandling.

I denne undersøkelsen vil terapeuten også bruke det vi kaller ortopediske tester. Dette er kliniske tester som kan være med på å stille riktig knediagnose. Et eksempel på en ortopedisk test vi gjerne bruker for å stille diagnosen patellofemoralt smertesyndrom er Clarke’s tegn, i kombinasjon med andre tester for å gi en mer nøyaktig oversikt over hva som gir deg knesmerter.

– Er det nødvendig med bildediagnostikk for å stille løperkne-diagnosen?

Løperkne kan, i majoriteten av tilfellene, stilles basert på en grundig historietagning og en god klinisk undersøkelse. Dòg kan det, ved mistanke om for eksempel rupturer (sjeldent), eller ved manglende resultater av behandling og opptrening. Våre terapeuter kan ofte vise til veldig gode resultater, både i form av nøyaktig utredning og behandling, uten bruk av for eksempel MR bilder. Men hvis det er medisinsk indisert har vi henvisningsrett til bildediagnostiske utredninger.

4. Behandling av Runners Knee

• En kombinasjon av behandling og individualisert opptrening

• Fokus på Quadriceps

Ved våre klinikker, Vondtklinikkene, har vi alltid hatt et høyt fokus på særegent god kompetanse innen utredning og behandling av kneproblemer. Hos oss møter du gjennomprofesjonelle og offentlig autoriserte terapeuter. Det som fungerer best i behandlingen av løperkne er en kombinasjon av riktig behandling og et treningsprogram basert på de kliniske funnene. Men det er viktig å huske at behandling av knesmerter kan ta tid, og at flere studier og klinisk erfaring har vist til at man gjerne må forvente et minst 6 uker langt behandlingsopplegg.

Vi kombinerer gjerne ulike behandlingsmetoder for å få optimaliserte resultater. Dette kan blant annet inkludere en kombinasjon av intramuskulær akupunktur, laserterapi og trykkbølgebehandling. Laserterapi har godt dokumentert effekt mot både jumpers knee og runners knee (4). Meta-analyuser, den sterkeste formen for forskning har også vist at trykkbølgebehandling har veldig god effekt mot seneskader i knærne – slik som quadriceps tendinose (1). Våre klinikere innehar betydelig fagkompetanse innen bruk av trykkbølgebehandling, og våre klinikker innehar toppmoderne og effektive trykkbølgeapparater.

Veldig ofte er stramme muskler i lår og legger en medvirkende årsak til knesmerter. Her kan særlig intramuskulær akupunktur bidra til å løse opp i dype muskelspenninger.

Våre mål med behandlingen av dine knesmerter er at du skal få bedre funksjon, mindre smerter og økt belastningsevne i knærne. Slik at du kan gjøre de aktivitetene du er glad i – og ikke la humøret preges av knesmerter.

6. Egentiltak, Øvelser og Trening mot Patellofemoralt Smertesyndrom

• Tips til Egentiltak

• Video med Treningsøvelser mot Løperkne

I tillegg til behandling ønsker gjerne flere av våre pasienter tips og råd til egentiltak. Ved vondt i kneet anbefaler vi gjerne spesialdesignede knekompresjonsstøtter (se et eksempel her – lenken åpner i nytt vindu) – dette er primært sett for å gi økt blodsirkulasjon til det smertegivende området. Stram muskulatur i legger og lår kan også bidra til knesmerter, så vi anbefaler gjerne også bruken av massasjeballer for å løse opp i muskulære spenninger. Som gjerne kan brukes aktivt i kombinasjon med behandling hos oss.

Som moderne klinikere supplementerer vi behandlingsoppsett med tilpassede hjemmeøvelser. Det er godt dokumentert at styrking av hoftemuskler, samt at tøying av lår og legger er viktige for å redusere feilbelastning på knærne – som vist i videoen nedenfor. Vi har en egen Youtube-kanal hvor vi gledelig viser fram øvelser som kan være fordelaktige for deg. Her viser vår egen kiropraktor Alexander Andorff, som er både allmennkiropraktor og idrettskiropraktor, fram noen treningsøvelser som kan hjelpe mot patellofemoralt smertesyndrom og smerter foran på kneet.

Flere studier har vist at underaktivitet i hofteabduktorene, de som løfter beinet ut til siden (som i sideliggende beinløft), kan være en sterkt medvirkende faktor til patellofemoralt smertesyndrom (2). Så hvis du spurte oss om hvilken øvelse som var viktigst for å forebygge knesmerter, da ville vi sagt sideliggende beinløft.

VIDEO: Knestyrkeøvelser med Strikk (Minibånd)

Bli med i familien og abonner gratis på vår Youtube-kanal (klikk her – lenken åpner i nytt vindu).

På kanalen vår finner du en rekke gratis helseressurser og treningsprogrammer tilpasset for dine smertediagnoser.

Har du noen spørsmål? Eller vil du bestille en time hos oss?

Kontakt oss gjerne via en av våre kontaktmuligheter eller på vår Facebook-side hvis du har noen spørsmål. For timebestilling har vi døgnåpen online timebestilling – slik at du kan finne konsultasjonstiden som passer best for seg selv. Du kan også gjerne ringe oss innenfor klinikkens åpningstider. Våre dyktige behandlere ser fram imot til å høre fra deg.

La oss hjelpe deg med å bli venner med knærne dine igjen.

Trykk her eller på bildet nedenfor for å gå til Lambertseter Kiropraktorsenter & Fysioterapi sin online timebestilling.

(klikk på bildet ovenfor for å se ledige timer)

Med de beste ønsker om god helse videre,

Det tverrfaglige teamet på Lambertseter Kiropraktorsenter og Fysioterapi

Kilder og Forskning:

1. Liao et al, 2018. Efficacy of extracorporeal shock wave therapy for knee tendinopathies and other soft tissue disorders: a meta-analysis of randomized controlled trials. BMC Musculoskelet Disord. 2018; 19: 278.
2. Witvrouw et al, 2013. Patellofemoral pain: consensus statement from the 3rd International Patellofemoral Pain Research Retreat held in Vancouver, September 2013. Br J Sports Med . 2014 Mar;48(6):411-4
3. Dixit et al, 2007. Management of Patellofemoral Pain Syndrome. Am Fam Physician. 2007 Jan 15;75(2):194-202.
4. Morimoto et al, 2013. Low level laser therapy for sports injuries. Laser Ther . 2013;22(1):17-20. doi: 10.5978/islsm.13-or-01.