Artrose i ryggen (ryggartrose)

Artrose i ryggen, også kalt ryggslitasjegikt, kan gi smerter og stivhet i ryggen. Diagnosen innebærer leddslitasje i ryggvirvlene. I denne guiden lærer du alt om ryggartrose.

Ryggartrose refererer til slitasje i hele ryggen, men det vanligste er at det oppstår nederst i delen vi kaller korsryggen (lumbal columna). Slitasjegikt i ryggen blir vanligvis verre og verre, med gradvis økt nedbryting av leddbrusk, og nettopp derfor må man ta det på alvor. Ved mer alvorlig artrose kan det føre til andre diagnoser, slik som spinal stenose (trange forhold i ryggmargen).

Stiv og sliten i ryggen på morgenen?

Karakteristiske symptomer på ryggartrose inkluderer stivhet (spesielt på morgenen), smerter og konstant slitenhetsfølelse (i ryggen og setet). Dette er en progressiv diagnose, men heldigvis kan man bremse utviklingen ved hjelp av aktive tiltak, fysikalsk behandling og rehabiliteringsøvelser.

Fasettleddene er mest utsatte

På hver ryggvirvel har vi to ‘festepunkter‘ som fester en ryggvirvel med den neste virvelen. Disse festene kalles fasettledd, og grunnet deres biomekaniske funksjon og plassering er det særlig disse som blir rammet av slitasje på leddoverflaten og brusken. Hvis disse slites kraftig ned kan det føre til at fasettleddene kommer nærmere hverandre, og dermed begrenser bevegeligheten ytterligere. Dette kalles fasettleddartrose. Vi kan dele artrose inn i fem stadier, fra 0 til 4, hvor sistnevnte er den mest betydelige og alvorligste formen av artrose.

Gode tips: Senere i artikkelen viser kiropraktor Alexander Andorff deg en treningsvideo med 5 anbefalte øvelser mot forkalkninger og ryggartrose. I denne guiden om slitasjegikt i ryggen gir vi også råd om egentiltak og selvhjelp, slik som å sove med bekkenliggepute m/ festestropp, avlastning med ergonomisk sittepute og selvmassasje med varmemuskelsalve. Alle produktanbefalinger åpner i nytt leservindu.

I denne guiden om artrose i ryggen vil du kunne lese mer om:

1. Symptomer
2. Årsaker
3. Egentiltak og selvhjelp
4. Utredning og undersøkelse
5. Behandling
6. Øvelser og trening
7. VIDEO: Øvelser mot slitasje i ryggen
8. Oppsummering
9. Still oss spørsmål eller bestill time

Formålet med denne store ryggartroseguiden, skrevet av vårt tverrfaglige team med omfattende faglig interesse for artrose, er å bidra til forbedret kunnskap blant allmennheten og helsepersonell. Og vi håper at du har nytte av denne informasjonen. Alle våre klinikkavdelinger tilknyttet Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse jobber daglig med utredning, behandling og rehabilitering av artrosepasienter. Husk at du alltid kan kontakte oss dersom du har spørsmål om dine plager.

Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse: Vi tar artrose på alvor!

Hei! Ved Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse avd. Lambertseter Kiropraktorsenter & Fysioterapi i Oslo har vi omfattende erfaring og videre utdanning innen utredning, behandling og rehabilitering av skader, slitasje og smerter i ryggen. Dette gjelder også ved alle våre andre klinikkavdelinger i Norge, inkludert i Akershus (Eidsvoll Sundet og Råholt) og Aust-Agder (Grimstad).

1. Symptomer ved artrose i ryggen

Det er lettere å forstå hva ryggartrose innebærer dersom vi får en bedre forståelse av hvilke strukturer som er mest utsatt. På illustrasjonen ovenfor kan du se ryggraden. Deretter ser vi nærmere på to ryggvirvler hvor fasettleddene er merket med rosa. Som du ser er dette altså måten ryggvirvlene fester inn i hverandre, og det eneste området hvor «bein møter bein«. I mellom ryggvirvlene har vi også en myk mellomvirvelskive som bidrar til støtdemping og avlastning. Men det er altså slitasje på disse fasettleddene, oftest i korsryggen (nederste fem ryggvirvlene) som gir grunnlag for majoriteten av symptomene ved ryggartrose.

Omfanget av symptomene står ofte i stil med artrose-graden

Senere og mer alvorlige stadier av ryggartrose gir ofte grunnlag for mer symptomer og redusert funksjon. Men ikke alltid (noen har symptomer selv med mild artrose).

Vanlige symptomer

Senere og mer alvorlige stadier av ryggartrose gir ofte grunnlag for mer symptomer og redusert funksjon. Men ikke alltid (noen har symptomer selv med mild artrose).

• Slitenhet nederst i ryggen
• Lokale, verkende smerter i lavryggen
• Følelse av «tranghet» i korsryggen
• Kan gi refererte smerter ned i beinet til ovenfor kneet
• Trykkømhet ved berøring over de involverte leddene
• Mulig lokal hevelse (hvis fasettleddene gir lokal inflammasjon)
• Stivhet og redusert leddbevegelighet i ryggen
• Tydelig morgenstivhet
• Vanskeligheter med «å få i gang ryggen» etter hvile

En stiv og mindre funksjonell rygg vil føre til dårligere støtdemping og vektoverføring når vi står og går. Og disse belastningene er det andre strukturer som må håndtere. Ofte går det særlig utover hoftene og knærne, som ender opp med å «dekke opp» for den svekkede ryggfunksjonen. Mange med vond og stiv rygg opplever ofte en økning i hofte og kneplager. Noe som, dessverre, også kan gi økt risiko for artrose i knærne.

Hvorfor er ryggen ekstra stiv på morgenen og etter at jeg har sittet ned?

Når vi sover reduseres sirkulasjon av oksygenert blod og leddvæske i kroppen. Dette gjelder også når vi sitter (kanskje har du en stillesittende kontorjobb?) stille i flere timer. Deretter, når du reiser deg opp fra liggende eller sittende stilling, vil det ta noe tid for denne sirkulasjonen å komme i gang, og dette kan oppleves som både stivt og vondt. Det finnes gode egentiltak som kan hjelpe til med å motarbeide dette ved å gi ergonomisk avlastning til ryggen. Blant annet ved bruk av bekkenliggepute når vi sover, og ergonomisk støtdempende sittepute når vi sitter over lengre tid.

Godt tips: Bruk en avlastende ergonomisk sittepute når du sitter

Veldig mange av oss har jobber hvor vi sitter mye. Dette gir en gradvis kompresjon mot korsryggen og hoftene. For å redusere trykkbelastningen på de nederste ryggvirvlene anbefaler vi derfor bruk av støtdempende sittepute med minneskum – for eksempel til bruk på kontorstolen. Denne egner seg selvsagt også godt for avlastning andre steder enn på kontoret. Men det er en populær og billig investering for mange kontorlandskaper som kan ha effekt på redusert sykefravær grunnet ryggplager. Du kan lese mer om vår anbefaling her.

Kjøp avlastende sittepute med minnegele her (DinHelsebutikk.no)

Kan føre til bruskslitasje og forkalkninger

Det kommer kanskje ikke som en overraskelse at artrose og slitasje kan føre til fysiske endringer i ryggvirvlene og deres anatomiske utseende. Ved senere stadier av artrose så kjemper nemlig kroppen en desperat kamp med å forsøke, så godt den klarer, å reparere den nedslitte brusken i leddene. Dessverre er dette vanskelig for kroppen i senere stadier av artrose grunnet at det er så mye slitasje.

– Ufullstendig reparasjon

Det blir derfor en pågående kamp, som etter hvert, grunnet ufullstendig reparasjon, fører til at kroppen danner ekstra bein og forkalkninger i områdene den forsøker å reparere. Disse forkalkningene, også kjent som kalsifiseringer, kan føre til at leddoverflaten får et mer «ruglete» utseende, som også skaper mer friksjon ved bevegelse.

Endrer måten vi går og beveger oss på

Både ryggen og hoften er med på å gi oss et normalt bevegelsesmønster når vi står og går. Ved en veldig stiv rygg så vil man, av rent biomekaniske årsaker, få mindre støtdemping og dårligere vektoverføring når man tråkker ned på føttene. Dette vil kunne føre til voktet gange, altså at man nesten er redd for å sette ned beina når man går, og dermed spenner seg – noe som også fører til at man lander hardere med hælene mot underlaget. Slik vokting kan føre til kortere skrittlengde og gi økt risiko for kompenseringsplager i hoftene og knærne. Bruk av avlastende hældempere kan være et aktuelt tiltak for å motvirke dette.

Godt tips: Bruk avlastende hældempere for å redusere støtbelastningen

Hældempere av silikongele kan gi deg sårt tiltrengt avlastning og forhindre at føttene dine slår like hardt ned i bakken. Noe som gir mindre støtbelastning for knærne, hoftene og korsryggen. Du kan lese mer om eller kjøpe disse avlastende hældemperne her.

Kjøp avlastende hældempere her (DinHelsebutikk.no)

2. Årsaker til ryggartrose

Slitasjeforandringer i ryggleddene oppstår gradvis, og forekommer hyppigere etter hvert som vi blir eldre. Det er en rekke faktorer som påvirker hvordan vi rammes av artrose. Disse inkluderer:

• Langvarig feilbelastning over tid
• Genetikk
• Ryggkurvatur og skoliose
• Tidligere ryggoperasjon
• Tidligere ryggskader
• Epigenetikk
• Kosthold
• Røyking
• Kjønn (kvinner mer utsatt)
• Vekt
• Alder

Den største risikofaktoren for artrose i ryggen er økt alder. En faktor som det er svært vanskelig å gjøre noe særlig med. Tidligere skader og ryggoperasjoner kan også føre til tidlig utvikling av ryggartrose. Men det er også heldigvis faktorer som vi kan påvirke, og det inkluderer særlig opprettholdelse av stabilitetsmuskulatur, sirkulasjon, godt kosthold og å unngå røyking. Det er viktig å ta aktive grep for å forbedre egen rygghelse. Artrose i ryggen og ryggsmerter er nemlig noen av de aller vanligste årsakene til redusert livskvalitet og svekket funksjon.¹

– Svekket reparasjonsevne i kondrocyttene

Kondrocytter er kroppens bruskreparasjons-team. De vedlikeholder og bygger brusk. Deres evne til å reparere brusken blir dessverre svekket med årene, som igjen resulterer i at det oppstår slitasjeforandringer på leddoverflaten og i brusken. Blant annet i form av det vi kaller osteofytter, som er beinpåleiringer på leddbruskoverflaten. Disse fører til at leddoverflatene ikke blir like glatte, og kan dermed skape friksjon og redusert bevegelighet. Noe som også kan gi smerter i fasettleddene.

3. Egentiltak og selvhjelp

Vi har tidligere nevnt hvordan du kan avlaste korsryggen ved bruk av ergonomisk sittepute i kontorhverdagen. En forbedret sovestilling kan også være gunstig for ryggen, og derfor kan en bekkenliggepute når du sover også være et godt egentiltak. For ytterligere symptomlindring kan man også vurdere bruk av ryggstrekker. Å massere inn musklene i korsryggen med stimulerende varmemuskelsalve kan også hjelpe deg med å lindre smerter og løse opp i nærliggende spenninger.

En helhetlig tilnærming er viktig

Men i tillegg til dette er det viktig å nevne at fokus på kosthold, opptrening av ryggmuskler og røykeslutt kan være tre gunstige egentiltak for å bremse artroseutviklingen. Studier har vist at anti-inflammatorisk kosthold kan redusere symptomer ved visse typer av artrose (kneartrose).² De viste særlig til at ingefær hadde dokumentert effekt og reduserte betennelse i kroppen.

Godt tips: Tøy ut ryggen med lumbal strekker

Formålet med en ryggstrekker er å åpne fasettleddene og strekke ryggvirvlene fra hverandre. Denne behandlingsteknikken er også kjent som traksjon. Ved å åpne fasettleddene ved traksjonsbehandling kan man stimulere økt bevegelighet, stimulere bedre plassforhold og sirkulasjon av leddvæske. Noe som selvfølgelig kan være gunstig ved artrose i ryggen. Du kan lese mer om eller kjøpe denne ryggstrekkeren her.

Kjøp lindrende ryggstrekker her (DinHelsebutikk.no)

4. Utredning og undersøkelse

Alle utredninger vil starte med en historietagning (anamnese). Dette innebærer at på førstegangskonsultasjonen (ditt første besøk hos klinikeren) vil du fortelle om hvilke symptomer og plager du opplever. Terapeuten vil underveis stille relevante spørsmål for å få mest mulig informasjon om plagene dine. Deretter går man videre til en funksjonell undersøkelse. Her vil terapeuten, blant annet, se på:

• Bevegeligheten din
• Leddutslag (spesifikk leddtesting)
• Ganglaget ditt
• Muskelstyrken din
• Smertefulle områder (palpatorisk undersøkelse)

I tillegg til dette kan det også hende at terapeuten undersøker reflekser og gjør visse ortopediske tester. Her vil man kunne danne seg et godt bilde av hvilke biomekaniske begrensninger som du har.

Bildediagnostisk utredning av artrose

Ved mistanke om artrose har kiropraktorer henvisningsrett til bildediagnostikk, inkludert MR undersøkelse og røntgen. For å kartlegge artrose og slitasjeforandringer er det gjerne best med røntgen.

Ser du hvordan det er mindre plassforhold nederst i korsryggen der? Og at ryggvirvelen ligger ganske tett sammen med den under? Dette er et vanlig funn ved mer tydelig artrose i ryggen.

5. Behandling

Ryggartrose fører med seg symptomer og plager i form av både stivhet og smerter. Våre fysioterapeuter og kiropraktorer ved Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse jobber regelmessig med funksjonell utredning, aktiv behandling og rehabiliteringstrening for pasienter med artrose. Vi vet hvor viktig det er å se hver enkelt person som unik, og nettopp derfor er det så viktig for oss med en individuelt tilpasset tilnærming.

Fysikalske behandlingsmetoder mot artrose

Manuelle behandlingsteknikker, altså fysikalsk behandling av ledd og muskler, har godt dokumentert effekt mot artrose.⁴ Slike behandlingsteknikker kan inkludere:

• Fysioterapi
• Intramuskulær akupunktur (tørrnåling)
• Leddmobilisering
• Moderne kiropraktikk
• Terapeutisk laser
• Traksjonsbehandling (for å frigjøre plass mellom leddene)
• Trykkbølgebehandling

Særlig terapeutisk laser er en behandlingsmetode som flere pasienter med artrose bør kjenne til. Denne behandlingsformen har nemlig godt dokumentert virkning, både i form av funksjonell bedring og smertelindring, på artrose.⁵

Studie: Terapeutisk laser reduserer smerter og stivhet

Blant annet har større studier med terapeutisk laser i behandling av kneartrose konkludert med følgende:

«LLLT reduces pain and disability in KOA at 4-8 J with 785-860 nm wavelength and at 1-3 J with 904 nm wavelength per treatment spot.»

De viste altså til at denne behandlingsformen ga mindre smerter og stivhet. Verdt å merke seg at dette var ved artrose i knærne, men resultatene kan også overføres til andre utgaver av artrose. Dette er en behandlingsteknikk vi kan vise til mange gode resultater med. Kontakt oss gjerne dersom du har spørsmål vedrørende denne behandlingen.

6. Øvelser og trening

Alle våre klinikere ved Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse vet at det er utrolig viktig at pasienten selv er motivert for å gjøre noe med plagene sine. Det er viktig med en sunn kroppsvekt for å dempe belastningen på ryggvirvlene og andre vektbærende ledd. Trening av stabilitetsmuskulatur og bevegelighetstrening kan hjelpe kroppen med å avlaste ledd ved ryggartrose. Blant annet kan det være veldig gunstig å trene opp musklene i setet og hoftene med minibånd, som deretter kan avlaste ryggen din.

Studie: Regelmessig trening er viktig ved artrose i ryggen

Større forskningsstudier har konkludert at trening er en viktig del av den helhetlige behandlingen av artrose.³ Regelmessig bevegelse og trening vil holde blodsirkulasjonen og leddvæsken i gang for å unngå at man stivner til i ryggen.

7. VIDEO: Øvelser mot slitasje i ryggen

I videoen nedenfor viser Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse sin egen kiropraktor Alexander Andorff fram noen anbefalte øvelser for deg med artrose i ryggen. Denne videoen viser deg fem øvelser som bidrar til å gi mer bevegelighet i ryggen og som styrker relevante muskler. Husk alltid å ta hensyn til smertebildet ditt og dagsformen. Trykk gjerne her for å se videoen i et eget leservindu (for en bedre seer-opplevelse).

Hvis ønskelig kan du også abonnere helt gratis på Youtube-kanalen vår. Der finner du hundrevis av treningsprogrammer og helseforedrag.

8. Oppsummering: Artrose i ryggen

Det er en rekke gode tiltak man kan gjøre dersom man har ryggartrose. Men noe av det aller viktigste er at man bestemmer seg for å ta aktive grep og gjøre forandringer. Start gjerne med lette, små steg, og jobb deg gradvis framover. Vi er levende opptatt av å oppnå en bedre hverdag for akkurat deg – og er klare for å veilede deg hele veien.

9. Spørsmål? Eller vil du bestille en time hos oss?

Hei! Klar for å få hjelp med smertene dine? Ved Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse avd. Lambertseter (Oslo) jobber vi med å være innen eliten på utredning, behandling og rehabilitering av slitasje i ryggen. I tillegg til korrigerende rehabiliteringstrening bruker våre behandlere også behandlingsmetoder som gir forbedret blodsirkulasjon og setter i gang reparasjonsprosesser, inkludert idrettsmassasje, leddmobilisering og terapeutisk laser. Kontakt oss eller ring oss gjerne dersom du ønsker en konsultasjon, ellers minner vi også om at vi har døgnåpen online timebestilling.

«Ved Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse vil du kunne få den hjelpen du trenger. Mange av oss er rammet av artrose i ryggen, og det påvirker ofte hverdagen på en negativ måte. En kombinasjon av aktiv behandling og rehabiliteringstrening kan ha svært gunstig effekt for deg med artrose – blant annet i form av mindre smerter og mer bevegelsesglede. Ta kontakt med oss dersom du ønsker veiledning av noen som virkelig er engasjert innenfor artrose og slitasjegikt.

Ikke i Oslo? Vi har flere klinikker.

Hvis du ikke er i nærheten av Oslo, minner vi også om at Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse har flere klinikkavdelinger andre steder i Norge, inkludert Akershus (Eidsvoll Sundet og Råholt) og Aust-Agder (Grimstad).»

Akershus: Eidsvoll Sundet

Akershus: Råholt

Aust-agder: Grimstad

Bilder og kreditering: Artrose i ryggen

• Bilde 1 (fasettledd): Wikimedia Commons
• Bilde 2 (mann med illustrert vondt i korsryggen): iStockPhoto (lisensiert bruk), Stock photo ID: 1409303869 | Kreditering: gorodenkoff
• Bilde 3 (kiropraktor som viser ryggmodell): iStockPhoto (lisensiert bruk), Stock photo ID: 1207112295 | Kreditering: Natali_Mis
• Bilde 4 (kvinne som trener med minibånd): iStockPhoto (lisensiert bruk), Stock photo ID: 1329006212 | Kreditering: Prostock-Studio

Forskning og kilder: Artrose i ryggen

1. Lindsey et al, 2025. Spinal osteoarthritis. In: StatPearls. Treasure Island (FL): StatPearls Publishing; 2025 Jan. 2023 Jul 9. PubMed.
2. Mathieu et al, 2022. A Meta-Analysis of the Impact of Nutritional Supplementation on Osteoarthritis Symptoms. Nutrients. 2022 Apr 12;14(8):1607.
3. Daste et al, 2021. Physical activity for osteoarthritis: Efficiency and review of recommandations. Joint Bone Spine. 2021 Dec;88(6):105207.
4. Brakke et al, 2012. Physical therapy in persons with osteoarthritis. PM R. 2012 May;4(5 Suppl):S53-8.
5. Stausholm et al, 2019. Efficacy of low-level laser therapy on pain and disability in knee osteoarthritis: systematic review and meta-analysis of randomised placebo-controlled trials. BMJ Open. 2019 Oct 28;9(10):e031142.

Les også:

• 4 øvelser mot slitasje i kneet (kneartrose)
• 5 øvelser mot slitasje i hoften (hofteartrose)
• 6 øvelser mto nakkeartrose
• Artrose i hendene (håndartrose)
• Artrose i knærne